SJOKKMÅLING: Michael Bloomberg (bak, t.v.) kastet seg inn i Demokratenes nominasjonskamp seint i fjor. En sjokkmåling denne uka gir Bloomberg medvind i den interne kampen om å få møte Donald Trump til duell i presidentvalget. Foto: Bryan R. Smith / AFP / NTB Scanpix
SJOKKMÅLING: Michael Bloomberg (bak, t.v.) kastet seg inn i Demokratenes nominasjonskamp seint i fjor. En sjokkmåling denne uka gir Bloomberg medvind i den interne kampen om å få møte Donald Trump til duell i presidentvalget. Foto: Bryan R. Smith / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Superrikingens utspekulerte plan

Mangemilliardæren og eks-ordføreren Michael Bloomberg punger ut enorme summer i forsøket på å knuse Trump. Men ekspertene er skeptiske til superrikingens utspekulerte plan.

Med milliarder av kroner på konto og et reklamebudsjett som resten av Demokratenes kandidater bare kan drømme om, har finanskjendisen Michael Bloomberg tro på at han skal lykkes med sin utspekulerte plan.

For mens resten av Demokratenes kandidater til årets presidentvalg er godt i gang med å kjempe, har mangemilliardæren stort sett gitt blaffen i de fire første nominasjonsvalgene.

I stedet har han brukt nær 300 millioner dollar - over 2,7 milliarder kroner - av sin egen formue på å tapetsere amerikanske TV-kanaler og nettsteder med reklame. Totalt har han varslet å bruke over 10 milliarder kroner. Alt dette med mål om å få storeslem på «supertirsdag», når innbyggerne i hele 14 delstater går til valgurnene den 3. mars.

Kanskje viktigst av dem alle er de folkerike delstatene California og Texas.

- Vinneren der vil ta et stort jafs av delegatene til sommerens landsmøte, som formelt utpeker Demokratenes kandidat. Bloomberg kan i prinsippet håve inn avgjørende mange delegater på supertirsdag, sier Hilmar Mjelde, USA-ekspert og forsker ved Universitetet i Bergen, til Børsen.

KANDIDAT: Demokraten Michael Bloomberg kungjorde sitt kandidatur som Demokratenes presidentkandidat 25. november i fjor. Foto: Joshua Roberts   / Reuters / NTB Scanpix
KANDIDAT: Demokraten Michael Bloomberg kungjorde sitt kandidatur som Demokratenes presidentkandidat 25. november i fjor. Foto: Joshua Roberts / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

- Ubegrensede midler

Ifølge CNN har ingen presidentkandidat lykkes med en tilsvarende taktikk på et halvt århundre. Det betyr ikke at det ikke kan fungere for mannen som av Forbes er listet opp på 9. plass på oversikten over verdens rikeste mennesker - med en anslått formue på over 570 milliarder kroner.

Mjelde viser til at det finnes flere eksempler på at penger i seg selv ikke er nok, og trekker fram de mislykkede valgkampene til Henry «Scoop» Jackson, Phil Gramm og Jeb Bush.

- Men ingen har noen gang forsøkt seg med det som i praksis er ubegrensede midler. Selv Trump blir jo som fattig å regne sammenliknet med Bloomberg, sier Mjelde.

Bloomberg har blitt holdt utenfor scenen under de TV-sendte debattene, fordi Demokratene krever at kandidatene må ha samlet inn bidrag fra 225 000 individer for å kunne delta. Bloomberg mener det ville sendt feil signal om en person med hans enorme formue ba mannen og kvinnen i gata om å betale for valgkampen hans.

Til gjengjeld har han altså spyttet inn enorme summer i egenreklame på TV, radio, nett og trykk for å vise seg fram. Rundt 2000 personer jobber nå for Bloomberg-kampanjen.

- Bloomberg har brukt milliardsummer på reklame for sitt eget kandidatur. Hvor langt kan han nå med pengene sine?

- At det foreløpig er ingen enkelt tetkandidat, øker Bloombergs sjanser. De to første delstatsvalgene fører normalt til at noen drar dra feltet. Hans supertirsdag-strategi er litt mer plausibel om racet forblir åpent gjennom februar, sier Mjelde.

Forskeren mener Bidens tilsynelatende vaklende kandidatur kan bli avgjørende for Bloombergs muligheter videre.

- Normalt dominerer en etablissementskandidat som Biden, men han har aldri gjort det. Det kan skape en åpning for Bloomberg, mener han.

LATTERLIGGJØR DEMOKRATENE: Under en tale i Charlotte, North Carolina, gjorde Donald Trump narr av demokratene. Video: CNN Vis mer

Sjokkmåling

Som Dagbladet omtalte mandag, kan superrikingen allerede ha fått tilbakebetalt en del av sin enorme investering gjennom en nasjonal sjokkmåling.

Der hevder den tidligere republikaneren og New York-borgermesteren seg i toppen blant andre Demokrater som ønsker å bli partiets presidentkandidat.

Bloomberg har tidligere vaket i bunnen av målingene. Men på den ferske målingen fra det velrenommerte instituttet Quinnipiac, er han nær ved å doble sin oppslutning.

Bloomberg ligger på en tredjeplass med 15 prosent oppslutning etter å ha fått sju prosentpoeng større oppslutning sammenliknet med forrige måling. Dette er et bevis på at man kan øke sin støtte på målingene betydelig, bare man har nok penger, hevder Mjelde.

- Derfor bruker alle kandidater mye penger på politisk reklame. Men Bloomberg er et unikt case. Aldri har noen gått inn med så mye penger før. Bloombergs kandidatur er et eksperiment i hvor langt penger kan få deg, mener Mjelde.

Tidligere visepresident Joe Biden har gått tilsvarende ned på målingene. Biden ender like foran Bloomberg med 17 prosent oppslutning, etter å ha tapt hele sju prosentpoeng i oppslutning. Helt øverst finner man Bernie Sanders, med 25 prosents oppslutning.

Den norske USA-eksperten Svein Melby, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) ved Forsvarets høgskole, lot seg overraske av målingen.

Han tar den samtidig med en stor klype salt.

- Jeg bruker å være forsiktig med å trekke slutninger basert på nasjonale målinger. Nominasjonsprosessen foregår tross alt i enkelte delstater, sa Melby til Dagbladet tidligere denne uka.

Men det er likevel vanskelig å tolke målingen som noe annet enn godt nytt for Bloomberg, som seint i 2019 formelt kastet seg inn i kampen om å få møte republikanske Donald Trump til duell i presidentvalget.

- Truer demokratiet

Godt nytt for Bloomberg er imidlertid ikke nødvendigvis godt nytt for USA, advarer Robert Reich, økonomiprofessor ved University of California og nær venn av Clinton-familien.

Han mener det er på høy tid å slå alarm om milliardærens presidentkampanje.

- To milliarder dollar er summen Bloomberg vil bruke på å kjøpe seg landets viktigste posisjon. Det er på ingen måte noe stort offer for ham, men det vil være et enormt offer for USAs demokrati, skriver Reich i en kommentar i The Guardian.

TETT PÅ PRESIDENTEN: Robert Reich (til høyre), her avbildet sammen med daværende president i USA Bill Clinton og handelsminister Ron Brown i 1993. Foto: Charles Bennett / AP / NTB Scanpix
TETT PÅ PRESIDENTEN: Robert Reich (til høyre), her avbildet sammen med daværende president i USA Bill Clinton og handelsminister Ron Brown i 1993. Foto: Charles Bennett / AP / NTB Scanpix Vis mer

73-åringen, som var arbeidsminister i Bill Clintons administrasjon på 90-tallet, advarer sine landsmenn mot å la en person som Bloomberg «kjøpe seg» makt.

Han viser til at Bloomberg, i likhet med Trump, har nektet å gi offentligheten innsyn i hans selvangivelser.

- Hvis valget står mellom en tyrann og en oligark, så må vi velge det siste. Men demokratiet vårt vil fortsatt være i stor fare, følger han opp i det som leses som et stikk til henholdsvis Trump og Bloomberg.

Skeptisk

Svein Melby beskrev mandag andre moderate kandidater som Pete Buttigieg som «uprøvd, men for tida høytflygende». Amy Klobuchar faller også inn i den moderate leiren, men har mislyktes med å oppdrive det helt store engasjementet for sitt kandidatur.

- Bloomberg og Biden kjemper om den moderate delen av partiet, og der er det en slags åpning for et Bloomberg-kandidatur, sa Melby.

Seniorforskeren tror Bloomberg derfor kan vokse - eller falle - på målingene uten at det går på bekostning av kandidater som Elizabeth Warren og Bernie Sanders.

- Det er ikke Sanders' fløy Bloomberg kommer til å appellere til. Den kampen står mellom Warren og Sanders, mener Melby.

Mjelde kjenner igjen Bloombergs strategi fra valgkampen i 2008, da Rudy Giuliani satset alt på gjennombrudd i den viktige delstaten Florida.

- Problemet var at da en kom til Florida i 2008, var John McCain blitt tetkandidat. Ingen brydde seg da lenger om Giuliani. Men med en vaklende Biden, håper Bloomberg på at supertirsdag ikke er for seint til å fylle tomrommet. Men Sanders eller Buttigieg kan ha dratt fra innen da, mener han.

Tviler på mobilisering

Selv om målingene skulle stemme, er ingen av de to norske ekspertene spesielt sterke i troen på at Bloomberg vil sitte igjen som Demokratenes vinner etter at nominasjonsprosessen er over.

- Det skurrer litt for meg at Demokratene skulle falle for en søkkrik person i konkurranse mot Trump. Jeg tviler også på hvilke evner han vil ha til å samle partiet, mener Melby som får støtte fra Mjelde:

- Det ville vært veldig paradoksalt om Demokratene nominerte Bloomberg. De har hamret løs mot milliardærer i flere år og forsøkt å dyrke fram unge, kvinner og minoritetskandidater. Da ville det nesten vært komisk om de nominerer en søkkrik hvit gammel mann, sier han.

Dersom Bloomberg likevel skulle ende opp som Demokratenes kandidat, er det absolutt ingen umulighet at han kan slå Donald Trump i valget, mener UiB-forskeren.

- Enhver nominert kan vinne, fordi begge partiene får i dag minimum 45 prosent av stemmene. Landet er for politisk polarisert til at vi får valgskred som i 1964, 1972 og 1984. Men sittende presidenter er alltid vriene å slå, sier Mjelde.

Uavhengig av egne resultater, har Bloomberg lovet at han vil støtte Demokratenes presidentkandidat økonomisk - for at vedkommende skal kunne slå Trump.

Sjokkmålingen som dukket opp denne uka, etter kaosvalget i Iowa, tyder på at utfallet av demokratenes valgkamp er langt fra avgjort.

Hvor langt Bloomberg kan nå med milliardformuen sin, er inntil videre et åpent spørsmål.