STOR ØKNING: Mandag fikk Nav 5800 nye søknader om dagpenger. Til sammen har mer enn 400 000 nordmenn søkt om dagpenger i år. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
STOR ØKNING: Mandag fikk Nav 5800 nye søknader om dagpenger. Til sammen har mer enn 400 000 nordmenn søkt om dagpenger i år. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Tallene bekymrer: - Vi har blitt fartsblinde

Den store bølgen er unnagjort, men ferske Nav-tall viser at de vanskelige dagene for norske arbeidstakere ikke er over, mener NHOs sjeføkonom.

Norge lever fortsatt under de sterkeste og mest inngripende tiltakene i fredstid. Skoler, barnehager, treningssentre, frisører, barer og restauranter er stengt i et forsøk på å stoppe spredningen av coronaviruset.

Samtidig er de økonomiske konsekvensene uten sidestykke.

Ferske tall fra Nav viser at det allerede rystende tallet på nordmenn som har søkt om dagpenger så langt i år, nå har oversteget 400 000.

Mandag fikk Nav 5800 nye søknader om dagpenger. 1100 av søknadene er ordinære søknader om dagpenger, mens 4700 gjelder dagpenger ved permittering.

Siden de strenge tiltakene ble innført torsdag 12. mars er det kommet inn totalt 361 500 søknader om dagpenger, hvorav 324 100 gjelder dagpenger ved permittering, skriver NTB. Det er en andel på rundt 90 prosent.

Totalt er det kommet inn 400 500 søknader om dagpenger så langt i 2020, opplyser Nav tirsdag.

KRISE: Petter Stordalen håpte han aldri måtte dele videoen han la ut på Instagram onsdag. Video / Instagram: petterstordalen. Reporter: Madeleine Liereng / Dagbladet TV Vis mer

- Ikke over

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum sa før helgen at det er «hevet over enhver tvil at denne krisen vil gjøre nasjonen fattigere».

- Disse tallene forteller oss at dette ikke er over. Vi har unnagjort den store bølgen, som da det kom 100 000 søknader om dagpenger på to dager den 17. og 18. mars. Nå er det snakk om rundt 4000 om dagen, som er ekstremt høye tall, sier NHOs sjeføkonomi Øystein Dørum til Børsen i dag.

Han fortsetter:

- I enhver annen normaltilstand, så ville disse tallene vært sjokkerende. Nå har vi blitt fartsblinde, fordi vi allerede har bikket flere hundre tusen, sier Dørum.

- I situasjonen vi har vent oss til, så virker disse tallene egentlig milde, men det er de altså ikke?

- Nei, det er de overhodet ikke. Det fortsetter å renne inn. Tallene viser at køen av ledige fortsetter å øke.

- Verre enn på 30-tallet

Da Nav før helgen la fram tallene fra mars reagerte Dørum på følgende vis:

- Det er svært, svært, svært sjokkerende tall.

- Vi har tidligere dratt historiske sammenlikninger, og sagt at arbeidsledigheten er på sitt høyeste siden 1930-tallet. Siste tilgjengelige tall viser at den nå kanskje er enda høyere, fortsatte han.

Dørum beskriver de dystre tallene som «en direkte konsekvens av internasjonale og nasjonale smitteverntiltak, og alt som følger i kjølvannet av det».

- Jo lenger dette varer, jo flere bedrifter vil bukke under, og jo flere permitteringer vil bli omgjort til oppsigelser. Dersom mange nok skvises bort fra arbeidslivet, risikerer man at nasjonalformuen forvitrer. Det innebærer lavere forbruk, og mindre velferd i framtida, fortsatte han.

Selv om det har vært en kraftig økning i antallet helt ledige i alle fylker den siste måneden er det Oslo som er hardest rammet.

Økningen i Oslo har den siste måneden vært på 441 prosent. I Oslo var fredag 53 453 personer helt uten arbeid. Det utgjør 13,8 prosent av arbeidsstyrken i hovedstaden.

Virkeligheten var verre

Utenfor Norges landgrenser ser det enda mørkere ut. FN var allerede i midten av mars ute og varslet at coronapandemien kan utløse en global økonomisk krise som kan sørge for at hele 25 millioner mennesker mister jobben.

- Dette er ikke lenger bare en global helsekrise. Det er også en stor krise for økonomien og arbeidsmarkedet, med enorme konsekvenser for folk, sa Guy Ryder, generaldirektør for FNs arbeidsorganisasjon ILO, den gang.

Da amerikanske myndigheter torsdag la fram ledighetstallene for uka før, hadde økonomer forventet sjokkerende tall. Virkeligheten var imidlertid mye verre enn de fleste hadde spådd.

Det var nemlig ventet at tallet skulle ligge på rundt 3,5 millioner, mens mer pessimistiske økonomer fryktet at tallet kunne være så høyt som mellom fire og fem millioner, ifølge CNBC.

Det reelle tallet var 6,64 millioner nye søknader om dagpenger i USA.

Økningen er den største i historien siden arbeidsdepartementet begynte å føre statistikk i 1967, og knuste den tidligere rekorden.