<strong>NULL:</strong> Industrien forhandler først i årets lønnsoppgjør. Tibudet er null fra NHO. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix
NULL: Industrien forhandler først i årets lønnsoppgjør. Tibudet er null fra NHO. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix Vis mer

Tilbyr null i lønnsoppgjøret

Null og nei. Det er NHOs forhandlingsposisjon i forkant av det utsatte lønnsoppgjøret.

Publisert
Sist oppdatert

- Et enstemmig representantskap har vedtatt denne forhandlingsfullmakten. Det understreker at det har vært, er og vil være en svært alvorlig situasjon for bedriftene våre, sier NHO-leder Ole Erik Almlid til Børsen.

Kort oppsummert har NHO null og niks å tilby i årets lønnsforhandlinger, viser forhandlingsmandatet som ble vedtatt av representantskapet fredag:

  • Null i sentrale tillegg.
  • Null i lokale tillegg.
  • Ingen endringer i avtaleverket.
  • Ingen heving av minstelønnssatser.
<strong>NULL:</strong> NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid har ikke noe å gi i årets lønnsoppgjør. Foto: Kristin Svorte
NULL: NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid har ikke noe å gi i årets lønnsoppgjør. Foto: Kristin Svorte Vis mer

- Vi kan ikke risikere å miste flere jobber som følge av en lønnsvekst vi ikke tåler. Derfor er det ikke rom for noen tillegg verken sentralt eller lokalt. Så respekterer vi selvsagt at det er lokal forhandlingsrett, men dette er en meget sterk oppfordring om at blir null også lokalt, understreker Almlid.

- Vi står overfor et tilbakeslag uten sidestykke i norsk økonomi. Derfor går vi til årets lønnsoppgjør med et svært stramt mandat, forklarer NHOs arbeidslivsdirektør Nina Melsom.

- Dramatisk endret

Årets lønnsoppgjør var så vidt kommet i gang da coronapandemien stengte landet i mars. Forhandlingene ble raskt lagt på is, men 3. august er det duket for nye runder.

- Det er et dramatisk endret utgangspunkt nå, understreker Melsom.

Til tross for den gradvise gjenåpningen og historiske krisepakker, er det et dystert bilde som tegnes i NHOs ferskeste undersøkelse blant over 3300 medlemsbedrifter:

Fortsatt rapporterer tre av ti bedrifter med flere enn 50 ansatte at de har planer om oppsigelser, en av fem virksomheter mangler penger til å betale regninger som forfaller om kort tid og en av åtte vurderer at det er en reell fare for å gå konkurs. Over halvparten av bedriftene opplever omsetningssvikt. I noen bransjer er omsetningen mer enn halvert.

Uendret kjøpekraft

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum poengterer at null i årets lønnsoppgjør ikke betyr det samme som null i lønnsvekst.

For inn i årets lønnsbilde trekker vi også med oss effekten av tillegg som ble forhandlet fram i 2019. Dette kalles overheng.

- I gjennomsnitt gir dette overhenget en lønnsvekst på 1,2 prosent i 2020. Så har det partssammensatte Teknisk beregningsutvalg nedjustert anslaget for prisvekst i år til 1,2 prosent. Et nulloppgjør betyr dermed at kjøpekraften holder seg. Og det kan ikke sies å være ille når situasjonen er så ekstrem som den er, sier Dørum til Børsen.

Frontfagsmodell

Årets lønnsoppgjør dras i gang med at LO-tungvekteren Fellesforbundet og NHO-foreningen Norsk Industri forhandler først.

Rammen fra disse forhandlingene skal deretter legges til grunn for resten av lønnsoppgjøret. Dette kalles frontfagsmodellen.

- Bedriftene i Norsk Industri konkurrerer på verdensmarkedet. Frontfagsmodellen innebærer at norsk økonomi er tjent med at lønnsveksten i hele samfunnet må ligge på linje med det som forhandles fram i konkurranseutsatt sektor. Det bidrar til høy sysselsetting, lav ledighet og jevn inntektsfordeling, forklarer Dørum.

Advarer

NHO-toppene er urolige for at frontfagsmodellen lever farlig i årets oppgjør.

- Vi er nok litt bekymret for forhandlingene som kommer seinere i offentlig sektor. For oss er det avgjørende å understreke at når vi står midt i en stor krise, er det enda større behov for en koordinert lønnsdannelse, sier Melsom.

- Hele poenget med frontfagsmodellen er at den må gjelde både i gode og i dårlige tider. Nå må vi stå sammen. Det kan ikke bli sånn at ansatte i offentlig sektor både skal ha mer trygghet for jobbene sine og dessuten stikke av lønnsmessig, istemmer Dørum.

Bør egentlig ned

I forkant av årets oppgjør har Norsk Industri-sjef Stein Lier-Hansen jekket ned forventningene mange hakk.

LOs forhandlingsutgangspunkt før coronapandemien var økt kjøpekraft. Og Fellesforbundets mektige leder Jørn Eggum uttalte nylig til NTB at han ikke ser noen grunn til å justere kravene.

Det fikk Lier-Hansen til å rykke ut med følgende analyse:

- Våre bedrifter sier at de egentlig hadde trengt at lønnen ble forhandlet ned. Det er ingen automatikk i at vi stadig skal ha økt kjøpekraft. Vi mener kjøpekraften i Norge er stor, sa han.

NHOs arbeidslivsdirektør Nina Melsom svarer følgende når Børsen spør hvordan hun tror at arbeidsgiversidens krav vil bli mottatt:

- Partene har vist ansvar ved tidligere kriser. Og vi merker oss at Jørn Eggum ikke nevner «økt kjøpekraft» med et ord i etterkant av at LOs representantskap vedtok sitt fornyede forhandlingsutgangspunkt.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer