Tordner mot skolenekt: - Dypt tragisk

Prosessen med å starte gjenåpningen av samfunnet er alt annet enn smertefri.

<strong>SKREMT:</strong> Mange foreldre er bekymret for å sende barna sine tilbake til skolen og barnehage, men får beskjed om å legge frykten på hylla. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
SKREMT: Mange foreldre er bekymret for å sende barna sine tilbake til skolen og barnehage, men får beskjed om å legge frykten på hylla. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

For samfunnet er kostnadene av nedstengningen av skoler og barnehager enorme, målt i kroner og øre. Barnas læringstap kombinert med foreldrenes produksjonstap er beregnet til å koste samfunnet om lag 1,7 milliarder kroner per skoledag, ifølge en fersk rapport fra SSB.

Likevel er prosessen med å sakte, men sikkert åpne skolene igjen tilsynelatende alt annet enn smertefri.

<strong>KRITISK:</strong> Elin Ørjasæter.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
KRITISK: Elin Ørjasæter. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

- Nå må foreldre lytte til fakta. Barna deres er ikke i fare. Skolene har ikke vært stengt for å beskytte barna, men for å begrense smitte, sier arbeidslivsekspert Elin Ørjasæter til Børsen.

Hun er dosent ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania, har skrevet en rekke bøker om arbeidsliv og ledelse. og kommer med et krystallklart budskap.

Like klart er det at det er stor bekymring blant mange småbarnsforeldre i forkant av at Norge skal gjenåpne barnehager og deler av skolesystemet i løpet av de neste to ukene.

For mens næringslivsledere og mange hjemmekontorister ser fram til at barna igjen kan gå på skole og at arbeidshverdagen blir mer normal, er samtidig mange foreldre bekymret for at det er for tidlig å slippe opp.

Medlemstallet i Facebook-gruppa «barnet mitt skal ikke være prøvekanin for covid-19» har eksplodert de siste dagene, og hadde passert 23 500 onsdag morgen. Nettkampanjen Nei til åpning av skole og barnehage etter påske har på sin side samlet over 27 000 underskrifter så langt.

Dette til tross for at regjeringens beslutning om å gjenåpne skoler og barnehager kom fra et samstemt ekspertutvalg.

- Folkehelseinstituttet har uttalt at det ikke er noe som tyder på at barn med underliggende sykdommer er i risikogruppen, slik syke voksne er. Barn er generelt heller ikke i spesielt stor fare. Når da foreldre vil holde dem tilbake fra skolen, så fratar de barna sine det som kanskje er den aller viktigste rettigheten barn har i vårt samfunn: rett til opplæring. Det er dypt tragisk, sier Ørjasæter til Børsen.

Få bekreftet smittet

Både Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Kunnskapsdepartementets ekspertgruppe har vist til at barn med Covid-19 stort sett får mildere symptomer enn voksne. I tillegg ser barn ut til å bli smittet i mindre grad enn voksne, ifølge tall fra Norge, Danmark, Sverige og Island per 13. april:

6488 var registrert smittet i Norge. 71 (1,09 prosent) av dem var i alderen 0 til 9 år.

6496 var registrert smittet i Danmark. 66 (1,02 prosent) av dem var i alderen 0 til 9 år.

10 948 var registrert smittet i Sverige. 63 (0,6 prosent) av dem var i alderen 0 til 9 år.

1711 var registrert smittet på Island. 82 (4,79 prosent) av dem var i alderen 0 til 12 år.

- Lytt til fakta

Mandag kveld ba barneombud Inga Bejer Engh norske småbarnsforeldre om å lytte til fakta.

- Jeg vil si til foreldre at nå er det veldig viktig at man lar seg styre av fakta, ikke frykt. Og at man holder hodet kaldt og lytter til de faglige rådene man får, sa Engh til NRK Dagsrevyen mandag kveld.

Hun viste til at det var et samstemt ekspertutvalg som før påske anbefalte regjeringen å åpne barnehagen og hele barnetrinnet ei uke etter påske. Regjeringen har valgt en mer forsiktig linje ved å bare åpne barnehage og 1.–4. trinn og vente to uker for skolen.

- Så mitt råd er lytt til fakta og ikke så mye til den frykten, sa Engh.

Ørjasæter hyller tydeligheten fra barneombudet, og mener det er viktig at budskapet når ut.

- Nå må foreldre lytte til fakta. Barna deres er ikke i fare. Skolene har ikke vært stengt for å beskytte barna, men for å begrense smitte. Det som er så tragisk ved hele nedstengningen er at den slår så veldig ulikt ut blant barn i ressurssterke familier og de som kommer fra ressurssvake familier. Det kan ikke fortsette slik, sier hun.

SMITTETALLET ØKER: Onsdag 15. april passerte antal smittede med coronaviruset 2 milloner. Video: AP/Worldometer. 15. april 2020 Vis mer

NHO går så langt som å true med lønnstrekk til foreldre som ikke hører etter.

- Burde det innføres sanksjoner for foreldre som nekter å sende barna sine på skolen?

- Jeg synes absolutt at det bør vente sanksjoner for foreldre som ikke vil sende barna sine på skolen. Vi må ha noen absolutte regler rundt dette, som foreldre rett og slett blir nødt til å forholde seg til, sier hun.

Regjeringen får kritikk

FHI forventet at mange foreldre ville kvie seg for å sende barna tilbake på skolen. I sin nyeste risikorapport påpeker FHI at myndighetenes strenge kontaktreduserende tiltak har «en betydelig signaleffekt og fryktskapende effekt», og at det opplevde «signalet har vært en nullvisjon».

FHIs bekymring er at bildet av en slik nullvisjon kan bli vanskelig å riste av seg, og etterlyser bedre kommunikasjon.

«Risikokommunikasjonen om denne epidemien må styrkes, og befolkningen må forberedes på at epidemien vil komme, og mange vil da bli syke og noen alvorlig syke», skriver FHI.

FHI påpekte i risikorapporten at de er bekymret for at enhver smittefarlig situasjon og ethvert nytt smittetilfelle oppleves som en svikt i innsatsen, og at foreldre derfor kan ende med å ta barn ut fra skoler og at bedrifter nekter å åpne.

Som Dagbladet skriver onsdag får også Erna Solberg og regjeringen krass kritikk for hvordan de har kommunisert planene for hvordan Norge skal ledes gjennom coronakrisa.

- Når FHI har en strategi - en bremsstrategi - og regjeringen går for å slå ned viruset og så løse litt opp på tiltakene, og vi vet ikke helt hva det er for noe, så skjønner ikke folk det lenger. Jeg mener regjeringen har vært utydelige i rådene, når de sier at de skal slå ned, men så viderefører de en bremstrategi. Skal de slå ned, skal det ikke være kontakt i så og så lang tid, da rimer det dårlig med å åpne skolene. Da blir det uforståelig argumentasjon for folk, sier Kjersti Toppe (Sp) til Dagbladet.

Solberg svarer på kritikken, og mener det ikke er noen uklarhet rundt hvilken strategi som nå råder i kampen mot coronaviruset:

«For det finnes bare én gjeldende strategi for bekjempelsen av coronaviruset i Norge, og det er regjeringens strategi. Det er en strategi FHI og Helsedirektoratet har stilt seg bak», skriver hun i et innlegg i Dagbladet.

Langer ut mot media

Elin Ørjasæter mener på sin side at norske medier må påta seg en stor del av ansvaret for at mange nordmenn nå er redde.

Hun viser til at nordmenn hver eneste dag blir informert om antallet nye dødsfall som følge av coronaviruset, men mener at det ikke har kommet tydelig nok fram hvem i befolkningen som i størst grad rammes.

- Det virker som om mediene ikke hadde oppdaget at gamle folk dør, før covid-19 kom. Det dør 112 mennesker i Norge hver eneste dag, og en vanlig influensasesong tar livet av langt flere enn covid-19, sier hun.

Norske forskere har påpekt at influensa totalt sett tar flere liv enn coronaviruset og sykdommen covid-19, samtidig har WHO vist til at dødeligheten blant påviste smittede er betydelig høyere for coronaviruset - selv om det er stor usikkerhet rundt tallene.

- Medienes dekning av viruset har skremt livet av mange småbarnsforeldre, totalt uten grunn, mener Ørjasæter.

- Myndighetene ser ingen vei utenom at befolkningen faktisk skal smittes. Det har vel FHI (Folkehelseinstituttet, red.anm.) sagt hele veien. De har ikke prøvd å innbille oss at vi i Norge skal gå fri fra sykdommen, som det ene landet i verden, hevder hun.

Ingen fasit

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, mener det høres underlig ut at norske medier skal ha levert en overdreven dekning av coronaviruset - gitt situasjonen verden står i.

- Folk dør i tusentall. Mange av dem ville kanskje dødd uansett, men det vet vi ikke. Store deler av Europa er stengt ned, helsevesenet i Italia var i ferd med å bryte sammen, det er satt opp feltsykehus i Central Park og hele Norge har blitt stengt ned. Det skal litt til å overdrive det, sier han til Børsen før han fortsetter:

- Hvorvidt tiltakene er riktige eller ikke, og hvordan myndighetene skal håndtere dette på best mulig måte, vet ikke jeg. Men det vet faktisk ingen. Smitteverneksperter er åpne om at det er mye usikkerhet rundt dette. Fasiten skrives ikke før om ganske lang tid.

REFSER WHO: En Donald Trump som ikke var i sitt beste humør under tirsdagens pressekonferanse refset WHO, og avslørte at USA stanser pengestøtten inntil videre. Video/foto: CNN/NTB Scanpix. 15. april 2020 Vis mer

Jensen sier det er verdt å diskutere om mediene har lyktes med å balansere de ulike synene på situasjonen, men mener at det har vært en bred debatt rundt mange aspekter av den spesielle situasjonen Norge og verden er kastet ut i.

- Det er også ulike syn på om skoler skal gjenåpnes nå eller ikke. Jeg mener norske medier har referert grundig fra ekspertutredningen, som peker på at vi kan sende barn tilbake. Foreldre og lærere som er engstelige må også få plass til å ytre seg. Barneombudet ber oss lytte til fornuften, og andre mener det er på tide å åpne hele grunnskolen. Jeg opplever ikke at debatten har vært ensidig. Tvert imot så synes jeg den er veldig nyansert.

- Journalister skriver nå, mer enn noen gang tidligere, i historiens kladdebok. Det er risikosport å drive løpende rapportering fra denne krisen, for det er ingen av oss som sitter på fasiten nå.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer