<strong>VARIG VIRKNING:</strong> Noen av tilbakeslagene for verdensøkonomien vil bite seg fast som kroniske effekter, anslår DNB Markets. Foto: Paul Kleiven, NTB scanpix
VARIG VIRKNING: Noen av tilbakeslagene for verdensøkonomien vil bite seg fast som kroniske effekter, anslår DNB Markets. Foto: Paul Kleiven, NTB scanpix Vis mer

DNB-økonomer advarer

Varsler kronisk coronasmell

Kan gi varig svekkede muligheter for økonomisk vekst, advares det i ny rapport.

Publisert
Sist oppdatert

Coronakrisa vil henge med oss lenge etter at vaksiner er på plass og restriksjonene opphevet, advarer DNB Markets sjeføkonom Kjersti Haugland.

Hun beskriver verdensøkonomien som tilbake i knestående etter at pandemien slo pusten ut av all aktivitet i vår.

Tilbaketuren er lang, kronglete og preget av usikkerhet. Og slett ikke alt vil bli ved det gamle når vi en dag kan se tilbake på pandemien, advarer storbanken som i dag legger fram rapporten Økonomiske utsikter.

Kroniske skader

- Noen av skadene coronapandemien har påført verdensøkonomien er trolig av det kroniske slaget, skriver Haugland.

Hun peker på økt ulikhet, økt gjeld og forsterkede tilbakeslag for globaliseringen som mulige varige coronaskader.

- Det kan bidra til lavere økonomisk vekstpotensial på sikt, lyder den dystre spådommen fra DNBs sjeføkonom.

Varige tap

Analytikerne i DNB Markets venter et globalt fall i BNP på fire prosent i år. Det vil bli fulgt av en oppgang på 5 prosent neste år. Deretter flater veksten ut til 3,5 prosent de neste åra, ifølge prognosen.

- Dette innebærer at aktiviteten ikke henter seg helt inn igjen til det nivået vi så for oss før pandemien slo til. Noen av de økonomiske tapene blir altså varige, slår Haugland fast.

Og de dystre anslagene stopper ikke med dette.

Pandemien har nemlig slått svært ulikt ut mellom forskjellige land - alt avhengig av hvor godt rustet de var før coronautbruddet.

Rike land har pøst på med støtteordninger for å holde næringsliv flytende og dempe fallet for privathusholdninger.

Men såkalte framvoksende økonomier har gått på en dobbelt smell: De har både blitt hardest coronarammet - blant annet som følge av redusert turisme - og politikerne har hatt mindre å rutte med for å demme opp krisa.

- Ulikheten har også økt innad i økonomier, mellom næringer og inntektsgrupper - der særlig lavtlønnede grupper innen reiseliv og service er blitt mest rammet, anfører Haugland.

Mindre handel, mindre vekst

Alt dette forsterker den motstanden mot globalisering som allerede før coronakrisa slo gjennom i politiske valg, med en påfølgende proteksjonistisk politikk i USA og britenes exit fra EU, lyder den videre analysen.

«På toppen av dette viste pandemien med all tydelighet sårbarheten i globale verdikjeder når produksjonen av et komponent stopper opp i et land. Eller når India innførte eksportforbud for Paracet og antibiotika i den akutte fasen av coronakrisa», heter det videre i DNBs utsiktsanalyse.

- Konsekvensen vil bli mindre handel og høyere kostnader i produksjonen, mindre skarp konkurranse og mindre kunnskapsoverføring mellom land. Det kan igjen bidra til lavere produktivitetsvekst, frykter DNBs sjeføkonom Kjersti Haugland.

Dypt, men bedre

Også norsk økonomi falt dypt i akuttfasen av coronakrisen. Men vi har klart oss langt bedre enn de fleste andre land, ikke minst takket være stor pengebinge (oljefondet) og kraftfulle krisepakker rettet mot næringsliv og gode permitteringsordninger.

Norsk bruttonasjonalprodukt (BNP) falt 2,1 prosent i første kvartal og ytterligere 6,3 prosent i andre kvartal. Men allerede ved utgangen av andre kvartal var det igjen god vekstfart, og DNB Markets estimerer et fall på 3,9 prosent for 2020 som helhet.

Når krisepakkene fases ut, og ledigheten fortsatt ventes å ligge rett under 4 prosent, vil det trekke ned farten i innhentingen, mener DNB-økonomene. Som likevel anslår at fastlands-BNP vil vokse med 3,5 prosent neste år, 3,2 prosent i 2022 og 1,7 prosent i 2023.

Boligpris-fest og rentesjokk

Boligmarkedet vil ifølge DNB-økonomene Oddmund Berg og Kyrre Aamdal være brennhett en god stund framover.

Årsaken er at det nesten gratis å låne penger med den rekordlave 0-renta, og i tillegg antar DNB Markets at folk flest har faktisk klart å styrke sine private finanser i løpet av de siste månedene, takket være god inntektssikring og noe redusert forbruk.

For 2020 ser Berg og Aamdal utsikter til en boligprisvekst på 4,1 prosent - med en forsterket effekt som gir en prisvekst på hele 6 prosent neste år.

Samtidig tror DNB Markets at Norges Bank kommer til å heve styringsrenta tidlig i 2022 - et halvt år tidligere enn det Norges Bank selv har angitt som den mest sannsynlige første rentehevingen.

Gitt en tidligere renteheving, venter DNB Markets at festen da vil være over for denne gang, og at boligprisene får en vekst på mer moderate 3 prosent i 2022 og 2,5 prosent i 2023.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer