<strong>HEFTIG:</strong> Fellesforbundets mektige leder Jørn Eggum ser ingen grunn til å holde igjen i årets lønnsoppgjør. Foto: Lars Eivind Bones
HEFTIG: Fellesforbundets mektige leder Jørn Eggum ser ingen grunn til å holde igjen i årets lønnsoppgjør. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

Varsler lønns­­fest for deg

- Ingen grunn til å være forsiktige, kunngjør fagforeningsboss Jørn Eggum i det LO spikrer kravene før årets lønnsoppgjør.

Publisert

- Det er mye penger, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum om gapet mellom tilbud og krav i årets lønnsoppgjør.

Ennå er det flere uker til krav og tilbud formelt skal utveksles og forhandlingene kan starte. Men raslingen med sablene er godt i gang i forkant av det som kan bli det mest krevende lønnsoppgjøret på mange år.

Etter flere magre år er tida inne for et solid løft i kjøpekraften, er den tydelige beskjeden fra Eggum.

Setter standarden

Årets lønnsoppgjør er et såkalt hovedoppgjør - som inntreffer hvert andre år. Det vil si at man i tillegg til lønn, også kan forhandle om andre rettigheter, plikter og goder som defineres av tariffavtalene.

LO-toppene vil denne uka bestemme at Fellesforbundet skal starte årets forhandlingsløp. På andre sida av bordet stiller NHO med Norsk Industri. De organiserer bedriftene som konkurrerer på verdensmarkedet.

Dersom det blir enighet her, vil det sette standarden for resten av lønnsoppgjøret.

Teorien er at den generelle lønnsveksten i Norge ikke skal være større enn det bedriftene som konkurrerer internasjonalt kan tåle.

- Å forhandle først i det vi kaller frontfaget gjør meg stolt. Denne måten å gjøre det på er en bærebjelke i den norske velferdsmodellen, fastslår Eggum.

Økt selvtillit

Selve forhandlingene starter 10. mars. Stein Lier-Hansen som leder NHO-foreningen Norsk Industri har allerede vært på banen med et klart ønske om at årets oppgjør må bli «ekstremt nøkternt».

Lier-Hansens mål er at forhandlingene stopper et sted på 2-prosenttallet. Eggum vil nærme seg 4-tallet.

- Ut fra sabelraslingen er avstanden et sted mellom 2,9 prosent og 3,9 prosent lønnsvekst?

- Ja. Og det er veldig mye penger, slår Eggum fast.

- Vi ser ingen grunn til å holde igjen. Vi har langt større selvtillit før årets oppgjør enn de foregående åra, røper han.

- Spist all skitten

Fellesforbundet organiserer rundt 200 000 arbeidere i en sektor med nær en halv million arbeidstakere - der mye av den uorganiserte delen handler om innleie og utenlandsk arbeidskraft.

- Hva gir deg denne økte selvtilliten?

- Konjunkturene peker i vår retning. Det er noen unntak, men i stort står det godt til i norsk økonomi. Dette oppgjøret skal se framover for de neste to åra, og vi skal se bort fra at vi har en Donald Trump og andre rundt om i verden som kan fucke opp økonomien. De usikkerhetsfaktorene skal vi se bort fra. Og når vi nå har vist moderasjon i flere år, og spist all skitten som kommer fra høyrepartiene, så er det ikke noe som tilsier at det ikke vil være fornuftig at vi skal ta ut økt kjøpekraft i dette oppgjøret, tordner Eggum.

- Og det vil industrien kunne håndtere, legger han til.

- Fordi dere fortjener det?

- Med den veksten vi har sett i lederlønningene og den utbyttefesten vi har sett de siste åra, så vil jeg si at vi virkelig fortjener det. For denne verdiskapingen har vi bidratt til.

- Jævla dårlig sak

Eggum mener at Lier-Hansen bommer grovt når han argumenterer for «et ekstremt nøkternt oppgjør».

- For det første er jo dette hans tradisjonelle bønn hver gang vi skal inn i et oppgjør. Men problemet nå er at han nekter å ta inn over seg realitetene. Den største konkurransekraften i norsk industri de siste åra er jo valuta. Den svake krona har kraftig forbedret vår konkurransekraft. Stein Lier-Hansen har ikke sett så gode tider for sine bedrifter på mange år. Når han snakker om konkurransekraft sammenliknet med våre handelspartnere, så ser han bort fra kronekursen. Ser vi på Tyskland, Finland, Danmark - så ligger vi lønnsmessig under eller på linje med dem, sier Eggum.

- Lier Hansen ser det annerledes?

- Det spørs hvem sammenlikner han oss med. Hvis det er Portugal, Romania eller Polen, så vil jo forskjellen være store i lønn. Men om vi sammenlikner oss med de vil skal sammenlikne oss med, så har han en jævla dårlig sak.

Eggum legger ytterligere et argument på bordet:

- Dette året er det fornuftig at folk får økt kjøpekraft. Det vil gi mer vekst i det norske samfunnet. Det er bedriftene også til Norsk Industri avhengig av - ikke minst De Historiske Hotell som har meldt overgang fra NHO Reiseliv til Norsk Industri. Han vil vel at flest mulig skal ha råd til å legge seg inn på disse hotellene og spise på disse restaurantene?

Grenseløst irritert

Når LO sentralt denne uka vedtar at hvert enkelt forbund skal forhandle hver for seg i årets oppgjør, vil det være første gang etter fire år med samordnede forhandlinger.

- Fire år er lang tid. Mange avtaler trenger en massiv overhaling. Så setter frontfaget rammen for lønnsdannelsen i det videre oppgjøret. Og vi er som sagt forspent med god ordretilgang. Det er arbeidstakernes tid nå, varsler Eggum.

Eierne har hatt det godt og varmt Fagforeningsboss Jørn Eggum

Siden det skal forhandles om andre forhold enn ren lønn - har Fellesforbundets leder flere brannfakler han vil ta med seg inn i oppgjøret.

- Et av kravene handler om å viske ut et skille mellom arbeidere og funksjonærer som irriterer våre folk grenseløst, nemlig utebetaling av sykepenger. Jobber du i kontor og administrasjon, så betaler bedriften lønnen din gjennom hele sykeperioden og så får bedriften refusjon fra Nav. Men er du en av sliterne på gølvet, så blir du overlatt til Nav. Det kan ta lang tid å få ut pengene, og du må bale med disse skjemaene. Denne forskjellen skal viskes ut, bebuder Eggum.

Andre krav vil ifølge Frifagbevegelse handle om at bedriftene må avklare bakgrunnen for innleie av arbeidskraft og begrunne hvorfor de ikke kan ansette noen fast, rett til fri med lønn ved konferansetime i barnehage og et styrket samarbeid om etter- og videreutdanning.

I tillegg lanserer Eggum at Fellesforbundet vil kjempe for lavlønnsgrupper.

- Grupper og bransjer som over tid er blitt hengende etter, skal få anledning til å gå ut over den avtalte rammen. Blant annet har hotell- og restaurant blitt hengende etter, og der har jo eierne hatt det godt og varmt de siste åra. Vi sier helt klart at dette skal bli et omfordelende oppgjør, der de som ligger lavest skal løftes mest, varsler Eggum.

En nøtt som har kraft til å velte hele oppgjøret handler om AFP og tjenestepensjon. Etter det Børsen forstår kan disse forhandlingene bli utsatt og holdes på sentralt nivå mellom LO og NHO.

Minner om streiken

De siste åra har lønnsutviklingen i Norge i snitt ligget litt under prisveksten, eller blitt spist opp av rentehopp og skyhøye strømpriser.

- Vi har vært veldig lojale. I 2016 blødde vi og folk gikk faktisk ned i lønn. Vi skal ikke forhandle våre medlemmer ut av industriporten, sier Eggum.

- Hvordan er stemningen blant dine folk på grasrota nå?

- Hovedinntrykket er at våre medlemmer er stolte av arbeidsplassen sin og stort sett fornøyd med sine ledere. Men de ser at bedriftslederne og eierne stikker av med en større del av kaka enn de gjorde før. Det er irriterende. Så skyldes jo dette i stor grad den borgerlige regjeringen, som har fjernet mange av godene. Men stemningen er vel kort oppsummert at jeg er nødt til å levere.

- Hva innebærer det?

- Vi må treffe på forventningene. Sist vi streiket i industrien var i 1996. Da ble det forhandlet fram enighet, men medlemmene stemte nei i uravstemningen. Folk var misfornøyd med det økonomiske oppgjøret som ga 75 øre mer timen. Det ble 1,50 etter streiken. Så var man misfornøyd med retten til etterutdanning. Den kom inn i overenskomsten. I tillegg var det AFP og innfasing på alderstrinn, også den ble innfridd. Vi må innfri på det som diskuteres i lunsjpausene, lyder det fra Jørn Eggum.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer