- Vi ser et fire­dobbelt sjokk

- Et historisk stort fall. Vanskelig å ikke kalle dette et krakk, sier sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank om børsfallet mandag.

KRAKK: Oslo Børs har falt 20 prosent fra toppnivået før coronaviruset slo inn. Det er historisk stort, sier sjefstrateg. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
KRAKK: Oslo Børs har falt 20 prosent fra toppnivået før coronaviruset slo inn. Det er historisk stort, sier sjefstrateg. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Hovedindeksen på Oslo Børs stupte med 12 prosent da handelen åpnet mandag. Litt seinere var fallet dempet til 6,8 prosent.

Målt fra toppen - i dagene før effekten av coronaviruset slo inn - er Oslo Børs ned 20 prosent på under en måned.

- Det er vanskelig å si at dette ikke er et krakk, selv om begrepet ikke har en tydelig definisjon. Et slikt kursfall må uansett sies å være ganske dramatisk, sier Lie til Børsen.

- Vi ser er et firedobbelt sjokk på verdensøkonomien, understreker han.

OLJEPRISFALL: Energianalytiker i Nordea, Thina Saltvedt, forteller hvordan oljeprisfallet påvirker deg som forbruker. Vis mer

Sjokkeffektene

Lie sier at bekymringen er knyttet til at det voldsomme oljeprissjokket vi ser i dag, kommer på et tidspunkt da markedet allerede var rammet som følge av lavere etterspørsel knyttet til coronaviruset.

Oljeprisen er i formiddag rundt 36 dollar fatet, ned 20 prosent fra før helgen.

Dette er de fire sjokkeffektene som rammer oss:

1. Sjokket verdensøkonomien opplever på grunn av coronaviruset, som påvirker både etterspørsel og tilbudssiden i global økonomi.

2. Et oljeprissjokk som skaper store negative økonomiske konsekvenser for landene i verden som er netto oljeeksportører. Oljeprissjokket skaper problemer for lønnsomheten til alle oljeprodusenter, ikke minst for skiferindustrien i USA.

3. Store kursfall i finansmarkedene. Verdiene er på historisk høye nivåer. Det betyr at kursfall på børsene har potensial til å slå sterkt inn på folks privatøkonomi, noe som igjen kan dra ned forbrukernes etterspørsel.

4. Finansmarkedene ser ikke ut til å respondere på tiltak fra sentralbankene, noe vi ikke har sett siden finanskrisa i 2009.

- Dersom investorenes tro på sentralbankene er svekket, så blir vi enda mer avhengig av finanspolitiske stimulanser fra politikerne. Problemet da er at slike tiltak har en forsinket effekt, sier Christian Lie til Børsen.

Ber om tiltak

Noen umiddelbare lyspunkter er vanskelig å få øye på, men dersom for eksempel Saudi-Arabias oljepriskrig vil tvinge Russland tilbake til forhandlingsbordet og det blir en enighet om å kutte oljeproduksjonen, så kan det få oljeprisen opp igjen.

- Det vi kan håpe på, er mer koordinerte tiltak der sentralbanker og finansministrer fra de største økonomiene samler seg om et felles budskap om at de er villige til å gjøre det som skal til for å dempe fallet, sier Lie.

Han mener at i skyggen av det firedoble sjokket, finnes det fire-fem forhold som kan virke positivt framover:

- Dersom vi får en stabilisering av coronasmitten, vil det være et betydelig lyspunkt. Kombinert med et eventuelt koordinert budskap fra myndighetene, og flere tiltak som vi allerede har sett i Italia med løfter om skattelettelser til utsatte bedrifter og områder - må også til. For det tredje bør banksektoren tilby lettelser til lånevilkår for å unngå konkurser. Og for det fjerde må vi håpe på lettelser i proteksjonistiske tiltak. Hvis vi er heldige, faller dette sammen i tid - og da kan vi få en kraftig oppgang tre til seks måneder fram i tid, sier Lie.

Langt fra Wall Street

Sjefstrategen setter mandagens bratte fall på Oslo Børs inn i en historisk sammenheng:

- Et fall fra toppen i 2020 på 20 prosent nå mandag formiddag, er historisk stort i moderne tid. Tilsvarende kraftig nedgang på så kort tid opplevde vi under krakket i 1987, vi hadde det under Asia-krisa i 1998 og faktisk under en fireukersperiode i 2001, og igjen under finanskrisa for 11 år siden. Og det er ennå ikke på nivå med krakket på Wall Street i 1929, som jo er det historiske opphavet til begrepet krakk. Fra 9. september 1929 og fram til bunnen i 1932 falt Wall Street med 85 prosent, sier Christian Lie.

Smell på smell

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum frykter at 2020 kan bli et tapt år for verdensøkonomien.

– Når børsene faller, global økonomi går i stå og oljeprisen faller, er det helt utenkelig at det ikke har konsekvenser for den lille, åpne og oljeavhengige økonomien vår, sier Dørum til nyhetsbyrået NTB.

Han peker på at børsfallet gjør at kapital rett og slett blir dyrere. Effekten er redusert økonomisk aktivitet, som igjen har en forsterkende negativ virkning.

– Det er dømt til å få makroøkonomiske effekter, sier Dørum.

På toppen kommer oljeprisfallet, som rammer Norge spesielt - med lavere letaktivitet, mindre oljeinvesteringer og til sist et trangere statsbudsjett.

Dørum oppfordrer myndighetene til å komme på banen med målrettede, midlertidige tiltak for å hjelpe bedriftene over kneika.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer