Last ned Børsen-appen

Børsenstudio

Jon Even Andersen

Milliardunderskudd for SAS:

SAS tapte 3,7 milliarder svenske kroner i sitt andre kvartal, for februar til april i år. I samme periode i fjor var kvartalsresultatet minus 1,2 milliarder svenske kroner.

Samtidig ble omsetningen nær halvert til 5,3 milliarder svenske kroner.

Det melder selskapet i en børsmelding onsdag morgen.

SAS har avvikende regnskapsår som slutter i oktober.

Både coronakrisa og en lavere oljepris bidrar til tapene. Reiserestriksjoner førte til at SAS for første gang i selskapets historie kuttet alle ruter til og fra Skandinavia. I tillegg har drivstoffsikringer en negativ effekt på resultatet på 1,47 milliarder svenske kroner.

SAS har tidligere opplyst at selsakpet planlegger en nedbemanning som tilsvarer 5 000 stillinger.

Saken oppdateres.

Foto: Ole Berg-Rusten, NTB Scanpix
Studioet fortsetter under annonsen

Sportsgigant godkjent:

Konkurransetilsynet gir grønt lys for fusjon mellom Gresvig og Sport1.

Kjedene er de to to nest største aktørene i det norske markedet for salg av sportsutstyr.

I kjølvannet av Gresvig-konkursen ønsket Gjelsten Holdning AS å ta over deler av boet. Konkurransetilsynet varslet 21. august at det kunne bli aktuelt å gripe inn mot sammenslåingen.

Etter en grundig vurdering velger tilsynet nå å legge bort saken, heter det i en pressemelding fra Konkurransetilsynet tirsdag.

- Konkurransetilsynet har etter en helthetsvurdering kommet til at en sammenslåing av Gresvig og Sport1 ikke i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse i sportsmarkedet, sier avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet.

Prosjektleder Jan Kristoffer Høiland sier at beslutningen er basert på partenes tilsvar, samt "tilsynets vurderinger av alternativet til en fusjon".

Den nye sportsgiganten har navnet Sports holding. Selskapet eies av Sunde-familien og Gjelsten.

Finansmannen Bjørn Rune Gjelstens selskap får grønt lys til å overta deler av Gresvig-konkursboet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Godkjente redningsplan:

SAS-aksjonærene har godkjent redningsplanen under en ekstraordinær generalforsamling tirsdag ettermiddag, skriver SAS i en pressemelding.

Dermed kan ledelsen gjennomføre den planlagte redningsplanen.

Ifølge DN går planen ut på å gjennomføre en kriseemisjon, der selskapet vil utstede nye aksjer for å hente inn frisk kapital, samt konvertere eksisterende gjeld til aksjer.

Detaljer om den vedtatte planen vil bli offentliggjort onsdag, ifølge SAS.

Det var 14. august SAS annonserte den reviderte redningsplanen, etter at de hadde fått grønt lys fra de to største aksjonærene, den svenske og den danske stat.

I august godkjente også EU-kommisjonen en dansk-svensk plan om å tilføre SAS 11 milliarder kroner i frisk kapital for å komme gjennom coronakrisen.

SAS la i juni fram et forslag til redningsplan for selskapet etter at koronapandemien hadde rammet luftfarten kraftig over hele verden, skriver NTB.

Men planen fikk ikke nok støtte blant kreditorene, og etter hvert kom SAS-ledelsen med et nytt, revidert forslag som i begynnelsen av september gikk gjennom.

GODKJENT: SAS-aksjonærene har godkjent redningsplanen. Foto: NTB

Sverige forventer nullrente i tre år:

Den svenske sentralbanken regner med at styringsrenten blir liggende på null prosent i tre år til, ifølge en oppdatert prognose.

Samtidig oppjusterer Riksbanken BNP-prognosen for inneværende år.

- Svensk økonomi har nå begynt å hente seg inn etter det kraftige fallet i vår. Men veien tilbake er lang og preget av usikkerhet, opplyste Riksbanken tirsdag.

Sveriges bruttonasjonalprodukt kommer til å bli redusert med 3,6 prosent i år, ifølge den nye prognosen. I forrige prognose regnet Riksbanken med en nedgang på 4,5 prosent.

Veksten neste år antas å bli 3,7 prosent, mens det tidligere anslaget var på 3,6 prosent. Arbeidsledigheten ventes å være på 8,6 prosent i gjennomsnitt i år, mot den tidligere beregningen på 8,7 prosent. For neste år regner sentralbanken med en ledighet på 9,2 prosent, samme nivå som i forrige prognose.

(NTB)

Foto: NTB

Kraftig fall på Oslo Børs:

Flere europeiske børser falt kraftig mandag, og også på Oslo Børs ble det en tung start på uka. Hovedindeksen endte ned 3,6 prosent til 834,69 poeng.

Oslo Børs gikk rett i rødt da handelen åpnet mandag morgen. Etter en drøy halvtime var hovedindeksen ned 2,1 prosent, og da børsen stengte for dagen var hovedindeksen ned 3,6 prosent.

Ifølge E24 har det ikke vært et like kraftig fall på børsen siden 27. mars.

Fallet kommer etter et bredt fall på europeiske børser, også på de tre hovedindeksene på Wall Street pekte pilene nedover ved børsåpning. Det brede børsfallet settes blant annet i sammenheng med et usikkert vekstbilde og med en stor dokumentlekkasje om at storbanker skal ha vært involvert i mistenkelige transaksjoner.

Blant de mest omsatte selskapene på Oslo Børs, var det hydrogenselskapet NEL som opplevde det tyngste fallet mandag, med en nedgang på 16,11 prosent, som er den verste børsdagen for selskapet siden juni i 2019. Fallet kom etter at det før åpning ble klart at Nikola-grunnlegger og styreleder Trevor Milton er ferdig i selskapet.

På Oslo Børs falt DNB med 4,38 prosent til 128,70 kroner aksjen. Også for Equinor ble det en rød dag på børsen, med en nedgang på 3,25 prosent. Røde tall ble det også for Yara og Storebrand, med en nedgang på henholdsvis 2,71 prosent og 4,90 prosent.

De største europeiske og asiatiske børsene gikk som nevnt også ned mandag. I 17.40-tiden var DAX 30 i Frankfurt ned 4,28 prosent, mens CAC 40 i Paris og FTSE 100 i London var ned henholdsvis 3.66 og 3,51 prosent.

(NTB)

Foto: NTB

Siste om Statens pensjonsfond:

Mandag ettermiddag la finansminister Jan Tore Sanner (H) frem årets stortingsmelding om Statens pensjonsfond, også kjent som Oljefondet.

Meldingene om Statens pensjonsfond legges vanligvis frem om våren. På grunn av coronapandemien og de konsekvenser den får nasjonalt og globalt, besluttet regjeringen å utsette årets melding til nå i høst.

- SPU bidrar til at vi i Norge har et betydelig handlingsrom i finanspolitikken. Som følge av coronapandemien er oljepengebruken økt kraftig i 2020. Når situasjonen i økonomien normaliseres, skal oljepengebruken ned igjen. Det er viktig for å sikre langsiktig og god forvaltning av sparemidlene slik at oljeformuen også kommer fremtidige generasjoner til gode, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

I en pressemelding fra regjeringen heter det at 2019 var et år med sterk utvikling i aksjemarkedet, både i Norge og internasjonalt. Det bidro til høy avkastning på investerte midler i Statens pensjonsfond.

SPU fikk en avkastning på 19,9 prosent i 2019, mens SPN oppnådde en avkastning på 12,4 prosent. Verdien av de to fondene var ved inngangen til 2020 henholdsvis 10 084 milliarder kroner og 269 milliarder kroner.

Gjennom første halvår falt avkastningen av Oljefondet med 3,4 prosent. Samtidig ble det foretatt store overføringer fra fondet til statsbudsjettet. Men som følge av den svake kronekursen, vokste oljefondets verdi likevel til 10 398 milliarder kroner, opplyser Sanner.

Statens Pensjonsfond Norge (SPN) hadde en negativ avkastning på 4,4 prosent og et dropp i markedsverdien til 257 milliarder kroner i første halvår.

- Urolige markeder i første halvår i år illustrerer at vi må være forberedt på brå og store utslag i finansmarkedene. Vi har god evne til å håndtere slik markedsuro og en robust og langsiktig investeringsstrategi som vil tjene oss vel over tid, sier Sanner.

Sanner peker videre på et annet punkt i årets melding, der Finansdepartementet foreslår å endre den geografiske sammensetningen av referanseindeksen for aksjer i SPU.

- Endringen vi nå foreslår vil bidra til at investeringene i SPU bedre gjenspeiler fordelingen av verdiskapingen i børsnoterte selskaper globalt, sier finansministeren.

Sanner opplyser videre at Finansdepartementet vil utrede uttak fra Statens Pensjonsfond Norge (SPN). Grunnen er at SPNs eierandeler av selskaper notert på Oslo Børs nå er kommet opp på et så høyt nivå at det er risiko for å bryte dagens eierandelsbegrensning på 15 prosent i et enkeltselskap.

Folketrygdfondet har foreslått et nedsalg i Norge og tilsvarende økte investeringer i Sverige, Finland og Danmark, men det avviser Finansdepartementet - fordi det ikke er ønskelig å ha to fond (SPU og SPN) i samme marked.

- Et uttak fra SPN vil kreve nærmere utredninger. Vi vil arbeide videre med konkret utforming av omfang og rammer for et slikt uttak for å håndtere utfordringen Folketrygdfondet har tatt opp, på en god og hensiktsmessig måte, sier finansministeren.

I årets melding redegjøres det også for Norges Banks arbeid med klimarisiko.

- Klimarisiko er en integrert del av risikostyringen, investeringsbeslutningene og eierskapsutøvelsen i Norges Bank. Det er all grunn til å tro at klimarisiko vil ha stor betydning fremover. Jeg mener derfor at banken ytterligere må styrke sitt arbeid på dette området, sier finansministeren.

Finansminister Jan Tore Sanner (H). Foto: NTB

Stuper:

Oslo Børs gikk rett i rødt da handelen åpnet mandag morgen. Etter en drøy halvtime var hovedindeksen ned 2,1 prosent til 847,95 poeng.

Nesten alle selskapene på hovedindeksen måtte tåle røde tall da handelsuka startet mandag. Bare MPC Conatiner Ships (+5 prosent), Gaming Innovation group (+3,3), XXL (+1,3) og flyselskapet Norwegian (+1,2) hadde en positiiv utvikling den første halvtimen.

Aller verst gikk det ut over Nel-aksjen, som i forrige var blant de aller mest omsatte. Etter en halvtime hadde verdien til hydrogenselskapet falt hele 11,6 prosent. Nel-aksjen var også mandag den mest omsatte av aksjene på hovedindeksen.

Fallet kommer etter at det før åpning på børsen ble klart at Nikola-grunnlegger og nå tidligere styreleder Trevor Milton er ferdig i selskapet, ifølge Dagens Næringsliv. Nikola, som lager elektriske kjøretøy for transportbransjen, har blant annet blitt anklaget for bedrageri. Selskapet har avfeid ryktene som upresise og usanne, skriver avisen. Nel har en partnerskapsavtale med Nikola og eier 1,1 millioner aksjer i selskapet.

Av tungvekterne gikk det verst utover Equinor (-2), DNB (-2,9) og Gjensidige (-2,2).

Nordsjøoljen gikk for drøyt 42 dollar fatet på spotmarkedet mandag ettermiddag. Det er rundt 1,6 prosent under siste sluttnotering.

(©NTB)

RØDT: Hovedindeksen faller med over 2 prosent mandag. Foto: Lise Åserud, NTB

En milliard til reiselivet:

Klokka 10.00 presenterer næringsminister Iselin Nybø og distriktsminister Linda Hofstad Helleland nyheter som berører reiselivet. Pressemøtet foregår på operataket.

Nybø minner om at reiselivsnæringen er hardt rammet av coronakrisen, og går harde tider i møte.

- Fraværet av turister og næringsreisende tærer på mange bedrifter, sier hun.

Vi legger fram en ny tiltakspakke for reiselivet, sier Nybø.

Regjeringens pakke er på en milliard kroner. Næringsministeren presiserer at den ikke er identisk med den eksisterende.

Ordningen innebærer at staten dekker en del av de berørte bedriftenes faste utgifter. Den omfatter overnattings-, serverings- og formidlingsbransjen, samt deler av bransjene for passasjertransport og opplevelser, opplyser regjeringen i en pressemelding.

Også vil også utvide tilskuddsordningen til reiselivet med 250 millioner kroner.

- Hverdagen for reiselivet blir ikke som før på lenge ennå, sier Nybø.

- Vi hjelper reiselivet akkurat nå, og bidrar også til den omstillingen som er helt nødvendig, sier Helleland.

Hun sier Norge skal framstå som klare igjen når landet en gang åpner opp igjen for utenlandsturister.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Mistenkelige overføringer knyttes til DNB:

Amerikanske banker har varslet om 1 milliard kroner som er sluset gjennom ulike DNB-kontoer. De mistenker at pengene kan kobles til hvitvasking og annen kriminalitet, skriver Aftenposten.

Det er det internasjonale journalistnettverket ICIJ som har fått innblikk i lekkasjen. Aftenposten har som eneste norske avis fått tilgang til den.

Ifølge avisa viser lekkasjen at de største bankene i USA godkjenner pengeoverføringer til tross for at de ikke vet hvem kunden er, og at de bistår kunder som er involvert i offentlige svindel- og korrupsjonssaker.

Bankene har selv varslet myndighetene om dette i rapporter om mistenkelige transaksjoner, ofte forkortet til MT-rapporter. Men etter at varselet er sendt, fortsetter de å hjelpe de samme kundene, skriver Aftenposten.

De store bankene som er omtalt i saken, sier at de ikke har lov til å svare på spørsmål om transaksjoner eller kunder.

(Børsen/NTB)

Ny dokumentlekkasje om storbanker

Ny dokumentlekkasje om storbanker

borsen

Knut Kloster er død:

Skipsreder Knut Utstein Kloster er død. Det bekrefter hans familie. Kloster ble 91 år, og grunnla i 1966 Norwegian Caribbean Line sammen med Ted Arison. Selskapet ble et av verdens ledende innen cruisefart.

Knut Utstein Kloster, avbildet i 1991. Foto: NTB.

Vollvik selger munnbind igjen:

Idar Vollvik har startet å selge munnbind igjen, to uker etter at Statens legemiddelverk ila selskapene hans omsetningsforbud for produktet. Det melder Nettavisen.

- Norges mest testede Munnbind til Norges Beste priser, skriver Vollvik i et Facebook-innlegg fredag kveld.

Vollvik sier at hans advokat fredag kveld skal ha fått en e-post om at Legemiddelverket har opphevet omsetningsforbudet mot munnbindene til Vollvik.

- Det er vi sykt glade for, sier Vollvik.

Hans advokat, Arild Dyngeland, bekrefter også overfor Nettavisen at de torsdag sendte inn en begjæring om omgjøring og klage, og at omsetningsforbudet nå kun gjelder for ett parti.

- Det gjelder ikke forbud om omsetning av varer med riktig merking som oppfyller kraven, uttaler han.

Foto: Skjermdump